
Det er utfordring å finne noen som er villige til å intervjue, da vil jeg lage en historie om utviklingen av digital mobbing. Jeg heter Flavia Viland, jeg studerte kunst ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro og 2 år med pedagogikk i kunst ved statsuniversitetet i Rio de Janeiro, og 2 år i arkitektur ved Santa Úrsula-universitetet, tok jeg mange andre kurs ved andre universiteter som innovasjon ved UIS, og Manuelino (arkitektoniske stil) ved Lisboa polytekniske institutt. Jeg ledet også Storhaug natteravner en stund. I denne Podcasten vil jeg trekke oppmerksomheten til noen punkter: 1- Løgnen 2 - Bruken eller hvem som betjener den 3 - Publikum 4 - Rengjøringstjenesten Jeg har vært i disse 10 årene på minst 2 konferanser per årevis om dette emne, jeg vil ikke si at jeg er en entusiast, men en pessimist på hva vi står overfor. Datterens ord, 30 år yngre enn meg, legger til: Det er et enormt anlegg for å forevige mobbing på den digitale plattformen som du ikke ser på daglig basis. ” https://flaviavilandart.wordpress.com/2016/11/08/check-up-the-children/ I 2016 skrev jeg en kronikk etter en av disse møtene om pedagogikk og denne emne. De psykologene startet å samle data om mobbing eller ekskludering med Freud, det betyr at begynte for rundt 120 år siden. I møtet beordrer professoren noe som jeg alltid husker at alle deltakere i møte må være aktive i inkluderendes kamp. Jeg kunne ikke tenke på noe annet enn: a) Paulo Freire, en brasiliansk pedagog som skriver: “Når utdanning ikke frigjør, er den undertryktes drøm er det å være undertrykkeren”. b) nazistene.